Spørsmål 1:
Blir det stort energitap fra varmtvannsberederen?
Svar:
NIBE’s beredere og akkummulatorer er gjennomtestet både hva gjelder materiale och tykkelse for optimal isolering. Energitapet tilsvarer en 40 Watts lyspære, avhengig av størrelsen på berederen.
Dette er også et tap som kommer byggningen tilgode i form av varme til rommet.
Spørsmål 2:
Det er for lite varmtvann!
Svar:
Forsøk med å høyne temperaturen i berederen, jo varmere vannet er desto lenger varer varmtvannet.
Spørsmål 3:
Det er ikke nok varmtvann, hva gjør jeg?
Svar:
Kontroller at varmesystemet ditt (yttermantelen) er ordntlig luftet. Hjelper ikke det, forsøk å høyne varmtvann- temperaturen. Med en høyere temperatur får du tillgang til mer oppblandet varmtvann.
Spørsmål 4:
Det står i boken som fulgte med varmepumpen min at det er viktig med riktig gjennomstrømning i kuldbebærersystemet, hvordan stiller man inn dette?
Svar:
Ved å justere strømbryteren på sirkulasjonspumpen. (pos.1-2-3) Riktig gjennomstrømning har man når differansen i temperatur, mellom den væsken som kommer inn i varmepumpen (KB t) og den som går ut fra varmepumpen (KB r), er mellom 2oC och 5oC.
Spørsmål 5:
Det står i boken som fulgte med varmepumpen min at det er viktig med riktig gjennomstrømning i varmesystemet, hvordan stiller man inn dette?
Svar:
Ved å justere strømbryteren på sirkulasjonspumpen. (pos.1-2-3) Riktig gjennomstrømning har man når differansen i temperatur, mellom den væsken som kommer inn i varmepumpen (VB t) og den som går ut fra varmepumpen (VB r), er mellom 5oC och 10oC.
Spørsmål 6:
Er det vanskelig å installere en varmepumpe?
Svar:
VVS – når brønnborreren eller installatøren har koblet til kollektoren på innsiden av ”kjellervegg”, fyllt og luftet kuldebærersystemet, så er det egentlig ikke spesiellt annerledes å installere en varmepumpe enn en vilken som helst kjel.
Elinstallasjon - Utenom å koble til spenningstilførsel så er det ofte bare svakstrømsarbeid, dvs. montering av ute og romgivere som gjenstår for elektrikeren. Eventuellt eksterne shunter, inkobbling av el.varmeelement og eksterne sirkulasjonspumper kan forekomme.
Spørsmål 7:
Finnes det tilbehør til varmepumpen?
Svar:
Det finnes en rekke med tilbehør til forskjellige situasjoner. Kontakt din installatør eller NIBE’s salgsavdeling.
Spørsmål 8:
Hva er ”aktiv kjøling”?
Svar:
Innkobbling av kuldebærersiden mot et kjølesystem, som styres av en egen regulering. Kompressoren kan styres for å produsere kjøling og får da et varmeoverskudd som lagres i bakken.
Spørsmål 9:
Hva er ”grademinutter”?
Svar:
Styring av effekten for best komfort håndteres av varmepumpen. Den beregner underskuddet til framledningstemperaturen i form av grademinutter. Temperaturdifferanse (ønsket temperatur - virkelig temperatur) multiplisert med tiden gir grademinutter. Har eksempelvis virkelig fremledningstemperatur ligget 3 grader lavere enn ønsket fremledningstemperatur i 60 minutter så registreres 3 x 60 = 180 grademinutter av varmepumpen.
Alt dette for å oppnå høyest mulig komfort med lavest mulig energiforbruk.
Spørsmål 10:
Hva er frikjøling?
Svar:
Om man utnytter den lave temperaturen i berget/grunnen/bakken for å på sommertid kjøle boligen/bygget kalles dette for frikjøling. Denne løsningen er fullt mulig sammen med NIBE’s varmepumper.
Spørsmål 11:
Hva må jeg vite for å velge størrelse (kW) på varmepumpen?
Svar:
De dimensjoneringsprogram som produsenten eller bransjeorganisasjon kan tilby installatøren er et verktøy for å ta ut riktig varmepumpe (effektmessig) og ta ut riktig borrehulldybde for valgt varmepumpe. Det er viktig at man har korrekte inndata, energiforbruk eller effektberegning, for at dimensjonerings utdata skal være korrekte.
Ofte så finner man at det er mulig med to eller flere effektstørrelser til en bolig. Man etterstrever en effektdekkning på 50-60 %, vilket gir en energidekkning på 85-90 %. En mindre varmepumpe når større effektdekkning med dypere borrehull.
Spørsmål 12:
Hvordan fungerer en varmepumpe?
Svar:
Å sammenligne en varmepumpe med et vanlig kjøleskap er en vanlig måte å beskrive varmepumpens teknikk på. Eller å sammenligne sammenhengen mellom trykk og temperatur ved bruk av en vanlig sykkelpumpe. Pumpen blir varm når du pumper dekket og ventilen blir kald når du slipper ut luften.
Hensikten er å synliggjøre hvordan man kan hente ut energi fra et ”kaldt” medium og avgi komprimert energi ved en høyere temperatur. Sammenligningen med et kjøleskap viser også at den tekniske forskjellen mellom en kjølemaskin og en varmepumpe ligger i vilken side av prosessen vi hovedsaklig er intressert i. Varmepumpen har således både en varmeeffekt og en kjøleeffekt. Vi kjøler borrehullet for å varme huset på samme måte som det produseres overskuddsvarme fra frysediskene nede på dagligvarebutikken.
Spørsmål 13:
Hvordan tapper jeg ned berederen min?
Svar:
Steng av strømmen og steng innkommende kaldtvann med hovedkranen. Berederen tømmes generelt ved å bruke sikkerhetsventilens spillrør. Glem ikke å samtidig åpne en tappekran for varmtvann.
Se også ”Montering, Bruk og Vedlikehold” anvisningen for detaljert informasjon om akkurat ditt produkt.
Spørsmål 14:
Hvordan vedlikeholder jeg berederen min?
Svar:
Sikkerhetsventilen skal kontrolleres to ganger per år. Er berederen utrustet med beskyttelsesanode skal den kontrolleres regelmessig i forhold til dennes forbruk.
Spørsmål 15:
Hvorfor er det forskjellig materiale innvendig i berederen?
Svar:
NIBE produserer varmtvannsberedere, varmepumper, kjeler og akkumulatorer hvor alle er produkter for forvaring og leveranse av varmtvann. Bedriften produserer produkter med de forskjellige korrosjonsbeskyttelsene kobber, emalje och rustfritt. Anledningen til de ulike alternativene er at ingen enkelt korrosjonsbeskyttelse er det beste for alle typer vann.
Spørsmål 16:
Hvorfor kommer det vann fra sikkerhetsventilen på varmtvannsiden?
Svar:
På grunn av oppvarmingen av vannet øker vannets volum. For at trykket ikke skal bli for høyt i berederen slipper ventilen ut overtrykket i form av vann. Ventilen skal alltid være kobblet til avløpsystemet.
Spørsmål 18:
Hvorfor vil NIBE ha serienummeret på produktet ved en eventuell service?
Svar:
For å kunne følge opp tilfellet, både i fremtiden og bakover i vår produksjon. Dette for å kunne utvikle både produktene og teknikerne som står til Deres tjeneste.
Spørsmål 18:
Iblandt er det for varmt i huset og iblandt er det for kaldt, hva er det som er feil?
Svar:
Kontroller at ikke utegiveren din er utsatt for direkte sollys eller annen varmekilde.
Alternativt har du ikke riktige innstillinger på de parameterne som styrer varmepumpens varmeproduktion. De parametere du skal stille inn er "varmekurve" og "paralellforskyving av varmekurve". Om innetemperaturen varierer med utetemperaturen har du sansynligvis feil innstillt "varmekurve".
Les mer i ”Montering, Bruk og Vedlikehold” anvisningen under kapittelet ”Innstilling av varmeautomatikk".
Spørsmål 19:
Jeg får hele tiden HP – alarm i varmepumpen min, hva kommer det av?
Svar:
Dårlig sirkulasjon i varmebærersystemet. Åpne samtlige radiatorventiler eller radiatortermostater i rom som man ønsker å ha en jevn temperatur som reguleres av varmepumpens reguleringssystem. Kontroller at smussfilteret ikke er tett. Kontroller også varmebærergjennomstrømningen ved å justere strømbryteren på sirkulationspumpen slik at du oppnår riktig gjennomstrømning. Riktig gjennomstrømning har man når differansen i temperatur, mellom vannet som kommer inn i varmepumpen (VB t) og vannet som går ut fra pumpen (VB r), er mellom 5°C og 10°C.
Spørsmål 20:
Jeg får hele tiden LP – alarm i varmepumpen, hva kommer det av?
Svar:
Dårlig sirkulasjon i kuldebærersystemet på grunn av dårlig avlufting eller ispropp (om ispropp bildats blir kuldbebærerpumpen varm). Kontroller også sirkulasjonen i kuldebærersystemet ved å justere strømbryteren på sirkulasjonspumpen slik at riktig mengde oppnås. Riktig mengde har man når differansen i temperatur, mellan det vannet som kommer inn i varmepumpen (KB t) og det vannet som går ut fra pumpen (KB r), er mellom 2oC och 5oC.
Spørsmål 21:
Jeg har både basseng, ved/oljekjel og solcellepanel. Kan jeg bruke disse sammen med varmepumpen?
Svar:
NIBE’s varmepumper og øvrige produkter, som kjeler og varmtvannsberedere, er konstruert for å være kompatible med mange ulike produkter og drifttilfeller. NIBE anbefaler forskjellige løsninger av montasje mellom forskjellige systemer. De finnes i ”Montering, bruk og vedlikeholdsanvisning” som kan lastes ned fra hjemmesiden. I spesialtilfeller kontakt NIBE Villavarme så hjelper vi til med en bra løsning.
Spørsmål 22:
Jeg har egen brønn og skal kjøpe ny varmtvannsbereder, hvilken type korrosjonsbeskyttelse skal jeg velge?
Svar:
Er du fornøyd med din gamle bereders korrosjonssbeskyttelse er det ingen grunn til å bytte. Henvend deg ellers til kommunen som kan hjelpe deg med vannprøver.
Har vannet lav ph (under 7) og lav total hardhet (kh) anbefales rustfri bereder fremfor kobbermantel.
Spørsmål 23:
Kan jag få litt mere varmtvann nå i helgen?
Svar:
Har du en varmepumpe finnes funksjonen ”ekstra varmtvann” som tilfeldig eller med jevnt intervall høyner varmtvannstemperaturen, og på denne måten øker kapasiteten på varmtvann. Les i ”Montering, Bruk og Vedlikehold” hvordan du aktiverer denne funksjonen på ditt produkt.
Spørsmål 24:
Kuldebærer, hva er det?
Svar:
Væsken som kollektorslangen inneholder. På grunn av at temperaturen i kuldebæreren kan understige 0°C skal væsken frostbeskyttes til –15°C
Spørsmål 25:
Støyer varmepumpen mye?
Svar:
Oppbyggingen av NIBE’s varmepumper med flerdoble bunner og innebygd kjølemodul innebærer at mye av lyden dempes. Det kan allikevel være verdt å vurdere plaseringen av varmepumpen med hensyn til lyden. Til og med lav lyd kan være irriterende.
Spørsmål 26:
Varmepumpen produserer varmtvann men ingen varme. Hva kan ha skjedd?
Svar:
Kontroller at varmepumpen står i riktig driftstilling.
Spørsmål 27:
Behøver jeg å installere en romgiver/romtermostat?
Svar:
I visse tilfeller kan det lønne seg både komfortmessig og energimessig. Når man har flere varmekilder i huset, f.eks. vedovn, eller har store vindusflater kompenserer romgiveren for det ekstra varmetilskuddet fra tilleggsvarmen og solinstråling. På denne måten behøver ikke varmepumpen produsere så varmt radiatorvann og sparer på den måten energi.
Tenk bare på å plasere romgiveren sentralt i huset, og der den ikke påvirkes av solen og vedovnen. Romgiveren kompanserer på denne måten for hele huset og ikke bare i det rommet hvor den er plassert.
Spørsmål 28:
Er det fare for at kuldebærersystemet fryser?
Svar:
For å utnytte energien i berget/grunnen senkes temperaturen til vannet etter varmepumpen. På grunn av dette skal kuldebærersystemet frostsikres ned til minus 15°C.
Spørsmål 28:
Expansjonsventil, hva slags funksjon har den?
Svar:
Strupeventil. Regulerer mengden kuldemedium som skal fordampes i selve kjølesystemet.
Spørsmål 30:
Hva er en kollektor?
Svar:
Den energiopptakende kretsen i bakken eller i energibrønnen. Her hentes energi fra grunnen, som i sin tur varmes opp av solen.
Spørsmål 31:
Hva er energidekningsgrad?
Svar:
Hvor stor del av energiforbruket til et hus varmepumpen dekker over et år. Skal ikke blandes med effektdekkningsgrad som er hvor stor del av toppeffekten som dekkes. En effektdekkningsgrad på 50-60% gir en energidekkningsgrad på ca 90-95%. Dette på grunn av at det er relativt få dager av året som er virkelig kalde.
Spørsmål 32:
Hva er fast kondensering?
Svar:
Da gir varmepumpen varme opp til en fast temperatur. Eks 50 grader. Fremledningstemperaturen til varmeanlegget styres i dette tilfellet av en ekstern regulator.
Spørsmål 33:
Hva er flytende kondensering?
Svar:
Styringen av varmeproduksjonen foregår vanligvis med prinsippet ”flytende kondensering” det vil si det temperaturnivået som behøves til oppvarming ved en gitt utetemperatur produseres med veileding av innsamlede verdier fra ute- og fremledningsgiver. Som ekstrautstyr kan også romtermostat brukes til kompansering for avvik i romtemperatur.
Spørsmål 34:
Hva er varmebærer?
Svar:
Den varme siden av varmepumpen. Vannet som sirkulerer i systemet som distribuerer varme til huset, f eks radiatorer eller gulvvarme.
Spørsmål 35:
Hva må jeg gjøre for å stille inn ønsket innetemperatur?
Svar:
Ønsker man å høyne eller senke innetemperaturen i forhold til den temperaturen man har, vrir man på rattet ”Øke/minske varme” . En strek tilsvarar ca 1 grads forandring av romtemperaturen.
Om man opplever at innetemperaturen "pendler" med utetemperaturen (ibland for kaldt, iblant for varmt) kan man behøve å justere "varmekurven" sammen med "forskyvning varmekurve". Se "Montering, bruk og vedlikehold" for detaljert informasjon.
Spørsmål 36:
Hvor stor hovedsikring kreves det til varmepumpen?
Svar:
Når man går fra oljefyring til varmepumpe så kan man måtte øke størelsen på hovedsikringen og/eller sikring til kursen. Se "Montasje, drift og vedlikehold" anvisningen for detaljerte opplysninger.
Spørsmål 37:
Hvordan fungerer styringen av innetemperaturen?
Svar:
Varmepumpen anvender seg av utetemperaturen for å regulere innetemperaturen (om du ikke har installert en romgiver). Jo kaldere det er ute desto varmere vann produserer varmepumpen til radiatorene. For å vite hvor varmt vann som skal produseres ved en viss utetemperatur anvendes to parametere, ”varmekurve” og ”forskyvning varmekurve”. Vilke verdier som ska anvendes i disse to parameterne, avhenger av boligens beliggenhet, hvor godt huset er isolert, hvordan radiatorsystemet er dimensjonert og hvor mange øvrige varmekilder (sol, mennesker og maskiner) det finnes i huset.
Spørsmål 38:
Hvorfor er det et elektrisk varmeelement i varmepumpen?
Svar:
For å oppnå best mulig energibesparelse tar man sikte på effektdekkningsgrad på (rundt 50-60 %) og får med automatikken en energidekkningsgrad på ca 90-95 %. Dette innebærer at det må finnes en tilleggseffekt til de dagene da effektbehovet er større enn hva varmepumpen er dimensjonert for (bare ca 5-10 % av dagene i ett år).
Spørsmål 39:
Hvorfor får jeg ikke varme i huset selv om jeg har korrekte innstillinger på varmepumpen?
Svar:
Kontroller at radiatorventilene i huset er fullt åpne. Eventuelt termostatene til sløyfene i gulvet. Kontroller at sirkulasjonspumpen(e) går og at filteret ikke er tett. Om anlegget er nymontert kan det også være luft i varmekretsen. Luftlommer kan løsnes ved å skape pulser i kretsen ved å åpne å lukke en ventil på hovedledningen til til varmeanlegget.
Spørsmål 40:
Hvorfor må jeg ha et ekspansjonskar på radiatorsystemet?
Svar:
På grunn av oppvarmingen av vannet øker vannets volum. For at trykket ikke skal bli for høyt i varmesystemet tar ekspansjonskaret opp trykkøkningen i form av å øke volumet i varmesystemet.
Spørsmål 41:
Hvorfor skal det finnes avstengningsventiler i min installasjon?
Svar:
Man vet aldri om man behøver å utføre etterarbeid eller servicearbeid som innebærer att man må bytte sirkulasjonspumper, rengjøre smussfilter eller treveisventiler. Avstengningsventiler i sammsvar med prinsippløsningene forenkler det arbeidet.
Spørsmål 42:
Installatøren pratet om ”pressostat”, hva er det?
Svar:
En trykkstyrt ventil som kan slutte eller bryte en elektrisk krets. Brukes for å styre driften av varmepumpen samt å passe på at trykket i kjølekretsen ikke blir for høyt.
Spørsmål 43:
Kan jeg bruke varmepumpen før borrehullet/jordslyngen er klar og tilkobblet?
Svar:
Du kan kjøre varmepumpen i ”El.kjeledrift” (EP-drift) så lenge. Se ”Montasje, bruk og vedlikehold” om hvordan du stiller inn dette på akurat ditt produkt.
Spørsmål 44:
Kan jeg tilkobble varmepumpen til begge sider?
Svar:
Kuldebærerkretsen kobbles valgfritt inn på venstre eller høyre side (Fighter 1220). De nedre sidedekslene skiftes plass på avhengig av kobblingsalternativ.
Spørsmål 45:
Kan jeg utnytte energien i ventilasjonsluften ved å tilføre den til grunnvarmepumpen?
Svar:
Ved å tilkobble produktet FLM til grunnvarmepumpen opprettholder du en bra ventilasjonsgjennomstrømning i huset samtidigt som energien i avkastluften utnyttes.
Spørsmål 46:
Kondenssator, hva gjør den?
Svar:
Plateveksler som er plasert etter kompressoren. Har til oppgave å kondensere kuldemediumet og overføre energi til varmebærersystemet.
Spørsmål 47:
Kuldmedium, er det det som er i min grunnslynge?
Svar:
Nei, det er det mediet som varmepumpen arbeider med. Medium eller blandning som har termodynamiske egenskaper (lavt kokepunkt) som passer for energitransport. Benevnes med en R (Refrigerant) og en sifferkode, men har også varenavn (f eks R407C og R290). Væsken i grunnslyngen kalles kuldebærer.
Spørsmål 48:
Man prater om ”delta T (DT)” Hva er det?
Svar:
Forskjellen mellom fremledning og returledning uttrykt i temperatur.
Spørsmål 49:
Må jeg isolere rørene til varmepumpen?
Svar:
På grunn av kondensdannelse skal kuldebærersiden innenfor vegg isoleres. Glem ikke å isolere hendler på ventiler, men de kan man også demontere og ”henge som nøkler” på veggen. Husk at isoleringen må være diffusjonstett. De varme rørene isoleres på vanlig måte avhengig av plassering og lengde.
Spørsmål 50:
Må jeg rengjøre smussfilterne?
Svar:
Man kan synes at når et lukket system er rengjort så skal smussfilterne ikke ha noen misjon, og det er delvis sannt, i alle fall på kuldebærersiden. Men årene går og spesielt på radiatorsystemer kan et smussfilter bespare mange timers arbeid med rengjøring av varmepumpen.
Spørsmål 51:
Nivåkar, er det noe jeg må kjenne til?
Svar:
Plastkar som følger med grunnvarmepumper for å kunne kontrollere fyllingen i kollektoren. Det tar også opp en del av ekspansjonen.
Spørsmål 52:
Sparer jeg penger på å fyre med ved i peisen samtidig?
Svar:
Å fyre med ved er generelt lønnsomt så lenge komforten er like bra og veden er billigere for deg en den alternative oppvarmingen. Det som er viktig er at varmesystemet kan kompensere for det ekstra varmetilskuddet, med termostatventiler alternativt med å installere en romgiver, slik at du ikke behøver å ventilere bort varmeoverskuddet.
Spørsmål 53:
Tørrefilter, hva er det?
Svar:
Filter i kjølesystemet som skal ta opp fukt, restpartikler og urenheter i kjølekretsen.
Spørsmål 54:
Vekselventil, hva er det og hva gjør den?
Svar:
Vekselventilen er en treveisventil som sitter på fremledningen til varmebærersystemet for å styre drift mellom radiatorvarme og varmtvannsberederen.
Spørsmål 55:
Dimensjoneringsprogrammet, er det avansert?
Svar:
Dataprogram som kan dimensjonere varmepumpens størelse og lengden på kollektoren. Som hvilket som helst annet dataprogram er det ikke bedre en kvaliteten på de innmatede verdiene. Ved kontakt med installatør vær nøye med å ha korrekte verdier på byggning, energiforbruk og andre relevante opplysninger fremme.
Spørsmål 56:
Reservedrift, når er det meningen å bruke den på varmepumpen?
Svar:
For å kunne produsere varme selv om kuldebærerkretsen (berg – bakkeslyngen) er kobblet bort eller ved eventuell service kan varmepumpen settes i reservedrift. Varmepumpen produserer i denne stillingen varme kun med hjelp av el.kolben. For å aktivere reservedrift stilles strømbryteren i ”R”. Dette gjelder Fighter 1110, 1120 og Fighter 1210, 1220 med el.kolbe (ETS).